Tags

, , , ,


images (1)

Rettssosiologi er en vitenskap som på en eller annen måte bygger på både juss og sosiologi. Retten er individualiserende fag og betyr formelt vedtatt regler i samfunnet mens samfunnsforhold betyr interaksjon mellom mennesker og interaksjon mellom grupper og organisasjoner. Det er domstolene som avgjør rett, plikt, straff, tradisjon/sedvaner (sosiale normer), diskusjoner og beslutninger i parlamentet osv. Retten er innviklet i vårt liv, med utgangspunkt i retten utgjør sammenvevingen rettsosiologiens tema. Rettsosiologi ser ikke på reglenes innhold, men beskriver og analyserer retten i samfunnet, hvordan retten fungerer (generaliserende fag).

Retten er en ”funksjon” av samfunnsforholdene. Den er varierende. Det å stjele en hest i Arabia er mer alvorlig der enn det er i Norge. Jurister vil løse enkelt spørsmål av praktisk rettfelt, mens rettsosiologien er opptatt av å finne hvordan  rettsreglene fungerer i det hele tatt? Hvorfor blir rettsreglene på en slik måte? Hvis lovreglene fungerer ineffektiv (f.eks. urettferdig lov), justerer lovgiveren loven på en måte som trenges. På den måten hjelper rettsosiologien retten. Rettsosiologere er opptatt av årsakspørsmålene på lik linje som juristene. Når juristene spører om et spørsmål, prøver de å forstå bestemmelsen og lovgivens hensikt med loven.

Rettsosiologere prøver å forstå hva er grunnen til at loven er foreslått? Ulike interesser, argumenter? For eksempel spørsmålet om homofilene? Skattespørsmål? Hvordan skatter fordeles? Interessegrupper? Juristene prøver å være heltdekkende på ulike områder når det gjelder loven. Deres siktemål er regelakvklaring. De anvender få tilfeller (dommer). Rettsosiologere  har ingen ambisjoner om å bli helt dekkende. Deres siktemål er å finne faste mønstre (selektive områder) i data og anvende mange tilfeller.

Thomas Mathiesen deler rettssosiologien inn i tre hovedtemaer:

1.Rettens innvirkning på samfunnet;

2.Samfunnets innvirkning på retten;

3.Vekselvirkningen mellom retten og samfunnet.

De fleste rettssosiologiske studier befinner seg i grenseland eller i flere av disse kategoriene.

Rettens innvirkning på samfunnet handler om hvordan lover og rettslige instanser påvirker samfunnet. Et spørsmål her er f. eks. om lover fungerer slik de skal? om lovene fungerer i henhold til sin tilsiktede virkning i samfunnet? Noen tror at lover bare fungerer av seg selv. Det kalles ofte for lysbryterteorien – en teori om at lover automatisk får effekt i samfunnet når de vedtas. Ofte er det slik at lover ikke virker slik de skal i praksis, eller at lover har utilsiktede virkninger. For eksempel da Oslo bystyre i 2005 bestemte at bare norske flagg skulle tillates i 17. mai-toget førte det til at Oslo Flaggfabrikk ble utsolgt for samiske flagg.  Det er et eksempel på en bestemmelse som fikk en åpenbar utilsiktet virkning. Men mange slike utilsiktede virkninger kan være mindre synlige og trenger mer systematisk forskning for å bringes fram i lyset. Studier av lovers tilsiktede og utilsiktede virkninger er en viktig del av rettssosiologien.

Samfunnets innvirkning på retten handler om hvordan samfunnet påvirker lover og rettslige instanser. Samfunnet defineres som interaksjon og samspille relasjoner (øvrige samfunnsforhold).

I hvilken utstrekning, og i tilfelle hvordan, påvirker samfunnsforholdene utviklingen av rettsregler og rettsavgjørelser? Hvilke påvirkninger er de som gjør at retten blir som den blir og hvordan? Hva og hvordan påvirkes måten retten blir praktisert på? Thomas Mathiesen beskriver tre sosiologiske retninger som forklarer samfunnets påvirkning på retten: normvitenskap, opinionsperspektivet og materialitetsperspektivet.

Normvitenskapen baserer seg på at rettsreglene bygger på kollektive normer i samfunnet. Disse normene endrer seg over tid og påvirkes av ulike interessegrupper. Samfunnets normer påvirker rettens utvikling. Forventninger om en eller annen bestemt regulert atferd. Når det skjer endringer samfunnets normer, skjer det endring i samfunnets normer. F.eks. tidligere ble homoseksuelle straffet (utuktig omgang). I dag er det regler som beskytter homoseksuelle mot nedsettende diskriminering på grunn av land normativ utvikling.

Opinionsperspektivet tar utgangspunkt i opinionsutviklingen i samfunnet. Samfunnsmedlemmenes subjektive opplevelse, virkelighetsoppfatning og bevissthet om samfunnet og verden påvirker rettens utvikling. Det er som regel ikke snakk om individuelle subjektive opplevelseskvaliteter, men om kollektive måter å forstå verden som karakteriserer store deler av befolkningen. Hvis opinionen fikk bestemme alle lover fritt, kan det få alvorlige konsekvenser for minoriteter og urfolks rettigheter. Det er ikke noe klart skille mellom normvitenskapen og opinionsperspektivet.

Materialitetsperspektivet legger vekt på de materielle forhold i samfunnet som hovedforklaring. Teknologi og materielle ting, og deretter produksjonsforholdene i samfunnet påvirker rettens utvikling.  Når teknologien og produksjonsforholdene endrer seg forandrer også retten seg. Teknologi har gitt nye lover, og endret gamle lover.

a) ulike interesser knytte til materiell: bolig – (leier og eier); fabrikk – (lønn og arbeidsforhold).

b) skaper koordinasjonsbehov –tog/radio: felles tid for hele landet; bil: ferdsel på hvilken side av veien.

c) skaper behov for kvalifikasjonsavklaring: sertifikat?; særlig opplæring?

Vekselvirkning mellom retten og samfunnet Studier av vekselvirkningene mellom retten og samfunnet handler om hvordan samfunnet og retten gjensidig påvirker hverandre. En lov som påvirker samfunnet og forandrer samfunnet kan i neste omgang påvirkes av de endrede forholdene i samfunnet, og omvendt. Men kan vi alltid si at det er loven i seg selv og bare den som gjør at den virker som forutsatt? Ofte vil det være andre samfunnsforhold som trekker i samme retning. Hva hvis en lov ikke virker som forutsatt? Er det for liten kunnskap om bestemmelsen, og i så fall hvorfor? Har det vært for lite press fra frivillige organisasjoner, og i så fall hvorfor? Er bestemmelsen for uklar og vag? Har det kanskje noe å gjøre med manglende sanksjonsmidler og straff hvis noen bryter loven? Hvis en eller flere lover ikke har effekt i samfunnet, hva har det å si med hensyn til respekten for lover generelt i samfunnet? Alle disse spørsmålene er viktige for rettssosiologien.

Kunnskaper i metode er viktig fordi metodevalg/framgangsmåter ved innsamling og analyse av data som er undersøkt. Det finnes forskjellige metoder for innsamling av data:

Utspørring gjennom intervjuer eller utfilling av spørreskjemaer eller gjennom ulik grad av strukturering av spørsmål/svaralternativer (åpne, lukkede spørsmål).

Observasjon – for eksempel å gjøre fengsels undersøkelser. Observasjon kan være deltakende/ikke-deltakende, tilskjuer, skjulte/åpne osv.

Aktiv aksjonsforskning kan være lojalitetprimært til aksjonen (ikke forskningen). For eksempel aksjonforskning som omfatter samene.

Bruk av foreliggende materialer bruk av dokumenter-dommer/rettslige beslutninger, administrative registre/saksarkiver, offentlig dokumenter eller statistikk fra domstolene.

 

Advertisements