images (15)

Islamsk rett er omfattende og interessant rettsområde, som befinner seg mellom eldgammel ortodoksi og islamsk modernisme. Med Middelalderen på den ene siden, og atomalderen på den annen. Islamsk rett blir ofte forstått ensbetydende med den ”klassiske” islamske retten, dvs. “Sharià-retten” som oppfattes som Allahs vilje og lov. Sharia er avledet av et arabisk ord som betyr veg. Sharia og den islamske virkelighetsoppfatningen henger sammen. Sharia er summen av det som den troende oppfatter som gudegitte forbud og påbud, regler og reguleringer både av juridisk, sosial og moralsk art.

Den islamske retten er på linje med den vestlige retten ofte utviklet og tilpasset i kraft av en praktisk juridisk fornuft. I bakgrunnen råder hele tiden de guddommelige kilder. I dag er jurister/byråkrater i større grad preget av ”vestlig” tenkning. Eksempler på likhet mellom islamsk rett og vestlig rett er den sterke understrekning av rettens betydning. Det er sterk rettsoptimisme innenfor begge rettssystemene. Rettssystemet i de forskjellige islamske land er satt sammen av en blanding av gammelt og nytt, av fremmed rett (for eksempel fransk og engelsk), og ”klassisk” islamsk rett. Sedvane og praksis spiller en betydelig rolle. Innslag av shariabasert rett varierer fra land til land. I Saudi-Arabia har sharia en bred plass. For eksempel Egypt er den viktig i begrensede områder. I de fleste islamske land er sharia tillagt betydning som islams prinsipper og islams verdigrunnlag.Sharia anvendes i private sfærer, for eksempel i familie, arv og religionsrett, men på de resterende områdene dominerer vestlig rett.

Rundt 80% av muslimer er Sunni. Årsaken til skille mellom Sunni og Shia er historisk og dreier seg opprinnelig om ”arverekkefølgen” etter Muhammed og Sunna, dvs. hva Muhammed sa og gjorde. Shia tror på en arverekkefølge etter Ali. Shiane argumenterer på grunnlag av imamens rettslige inspirasjon. Det gjør ikke Sunniene. Alle Sunni må tilhøre en rettsskole og adlyde denne skoles rettslære. De muslimske rettsskoler oppstod som følge av et behov for å bringe rettstolkning inn i mer ordnete former. De juridiske skolene så det som en av sine hovedoppgaver å formalisere og tydeliggjøre de rettslige teknikker.Det juridiske resonnement ble innsnevret og systematisert. De mest kjente rettsskolene er:

HANAFI-skolen er den største og eldste av de islamske rettsskolene, grunnlagt i Bhagdad av Abu hanifa. En forskjell imellom Hanafi og Maliki går på bruken av det personlige resonnement (ray) contra vektlegging av tradisjonen (Hadith). Hanafi er stor, spredt og viktigst: 50 % av Sunni tilhører Hanafi. Hanafi har sine tilhengere i Sentral-Asia, Tyrkia, Afghanistan og India.

MALIKI-skolen ble grunnlagt av Malik Ibn Anas. Han var jurist i Medina. I sin rettslære la Malik stor vekt på ”Hadith”-(sunna) tradisjoner og eksempler etter Muhammed. Enhver Hadith inneholder to elementer: Første element er navnet på de personer som utgjør Isnad (overføringskjeden). Det annet element er selve innholdet i tradisjonen (”Matn”, teksten). De fleste av Maliks elever var jurister, bærer derfor preg av praktisk orientert rettstenkning.

SHAFI-skolen ble grunnlagt av Muhammad Shafi som regnes som grunnlegger av klassisk islamsk rettsvitenskap. Shafi slår fast at rettens gyldige røtter er: 1. Koranen, 2. sunna (Muhammeds eksempler og uttalelser), 3. Ijma (enighet blant de rettslærde) og 4. Kiya (analogisk resonnement). Et hovedpoeng hos Shafi er at Muhammeds Sunna er guddommelig inspirert og krever den samme lydighet som direkte påbud fra Gud. Han understreker videre betydningen av Muhammed som lovgiver. Al-Shafis hovedmål med rettsteorien er å fjerne uenighet og redusere mulighet for slik uenighet mtp rettsspørsmål. Shafi hadde filosofisk trekk. Shafis har størst utbredelse i Indonesia, Malaysia, deler av Sentral-asia, deler av Egypt, Sør-Arabia, Øst-Afrika, Bahrain og vest-kysten av India og Sri Lanka.

HANBALI-skolen ble grunnlagt av Ahmad Ibn Hanbal. Hanbali hevdet rettens røtter kun var å finne i Sunna og Koranen. Retten kan ikke finnes ved hjelp av det menneskelige resonnement. Hanbali-skolen kjennetegnes først og fremst ved sin tiltro til tradisjonen som rettskilde og regnes som mest ortodoks. Hanbali-skolen har sin utbredelse på den arabiske halvøya, særlig viktig er den som den offisielle rettsskolen i Saudi-Arabia.

Sharia er kjernen av rettsregler og rettsdogmer, en nedarvet mengde med rettstenkning og rettsstoff som fra gammelt av regulerer de viktigste områder av livet. Det som Gud ønsker skal være retten. Koranen er en av de viktige rettskildene. Koranen er Guds ord og bud til menneske. All menneskelig handling kan føres tilbake til en regel, et prinsipp i Koranen. Særlig viktig er de fem pilarene: Trosbekjennelsen, bønn, almisse, ramadan og hajj. Juridiske skrifter i koranene utgjør en liten prosent, men den danner grunnlag for omfattende tolkning og viderebearbeidelse. Ijtihâd er fortolkningsteknikk. Kildebruk og tekstfortolkning er viktige elementer i klassisk islamsk metode. De islamske rettsskoler har konstatert Koranens grunnleggende betydning som ”rettskilde” og som uttrykk for Allahs ord, vilje og lov. Det er enighet om at Koranen bør suppleres med sunna (hadith), dvs hva Muhammed sa og gjorde som kan ha betydning for fortolkningen av rettsspørsmål. Den er hevet over menneskelig bedømmelse og kritikk. Disse hadith-samlingene er av helt sentral betydning for islamsk jurisprudens, ikke minst fordi koranens tekst ofte er kortfattet og ufullstendig, og må suppleres med sunna. Kyias (analogi) og Konsensus (ijma) er de andre viktigste islamske rettkilder.

Krav til å gjennomføre sharia har: Kadien er den religiøse dommer og håndhever av sharia. Ingen i dag har denne posisjonen. Kadien treffer bindende avgjørelser på sitt rettsområde; Mudjtahid er den eneste som er kompetent til utøve Kiyas (selvstendig resonnement). Bare Mudhjtahid kan bli Kadi; Imam er betegnelse på baønnelederen; Ulema er betegnelsen på den person som innehar den nødvendige kunnskap og viten innenfor teologi og den kanoniske islamske retten. Han gir gjennom sin kompetanse og kunnskap uttrykk for Ijma.

En praktisk viktig forskjell på vestlig rett og islamsk rett går på forholdet til prejudikater. Innefor islamsk rett har prejudikater (rettens tidligere avgjørelser) ikke noen egen selvstendig betydning som rettskilde. Den eneste parallell til en viss form for ”prejudikatlære” man finner, er til betydningen av sunna som eksempel til etterfølgelse. Et trekk ved islamsk rettsutvikling er rettsvitenskapens tidlige stagnasjon. Løsningen av helt nye rettsspørsmål innefor islam vil ligge i en avveining av: 1. Om man kan finne konklusjoner i analogier (Kiyas) til andre, tidligere avgjørelser, eller grunnleggende islamske prinsipper. 2. Om det ikke er mulig å finne løsningen i slike analogier, må man ty til den konklusjon man finner praktisk og fornuftig, som rimer best med den islamske tro, og som ikke er i strid med noe forbud eller prinsipp i Koranen eller sunna.

Problemer å forså islam Det er ikke alltid lett å finne fram i sharia-rettens mangfoldige system. Dett skyldes blant annet at det ikke er snakk om et samlet, ensartet rettssystem, men flere rettsskoler med varierende rettssetninger, og med til dels betydelig indre uenighet. Bare to prosent av Koranens samlede tekster er det man kan kalle juridisk relevant. Det fantes fire forskjellige kontradiksjoner. Under den tredje kalifen etter Muhammed: Utman ble koranen i dens nåværende form samlet og skrevet ned. Muhammed brøt med pre-islamsk polyteisme og innførte arabisk monoteistisk religion. Koranen inneholder også henvisninger til Kristus, Salomo, Moses, Abraham mfl.

Islam og kvinner Mange vil gi Muhammed betegnelsen som kvinnefrigjører. Muhammed innførte for eksempel regler som med ett ga kvinnen selvstendig arverett. Og eiendomsrett til medgiften. Muhammed ga kvinner førsterett på mindreårige barn. Mannen skal sørge for hus, mat, klær og andre nødvendighetsartikler. Muhammed sier at ”En mann kan ta seg maksimalt fire koner, men dersom han er redd for å gjøre forskjell på sine koner bør han ta seg bare en.” Kvinneundertrykkelse i islamske land har ofte andre faktorer en islam, for eksempel tradisjoner og sosiale forhold (økonomi, utvikling).

Kvinners rolle er blitt endret med moderne tider. Flere kvinner begynner å ta utdanning med mer. Shariaretten åpner for en vid adgang for mannen til skilsmisse. Kvinners adgang er begrenset ved ønske om skilsmisse. Mannen har et økonomisk ansvar overfor kone og barn. Etter skilsmisse skal kvinner vente i tre menstruasjonsperioder. Ved skilsmisse skal kvinnen ha barnet. Enkelte yrker innefor islam er ikke tilgjengelig for kvinner. Abort kan tillates innefor islam, men uønsket graviditet utenfor ekteskapet er forbudt, tabu og straffbart.

Vi ser betydelig grad av modernisering av rett, i enkelte land når det gjelder islam og familie. Nye rettspørsmål faller mellom det ortodokse og det moderne. Men sharia beskytter sin plass, ved den islamske fellesarv. I land som Tyrkia, Marokko og Bangladesh er det vanskelig å si noe om shariarettens posisjon.  I de aller fleste muslimske land, er reglene om polygame ekteskap og ekteskap mellom mindreårige blitt modernisert. I Pakistan praktiseres dette fremdeles, men det er strenge krav, som for eksempel samtykke fra kone nr1 og eventuelt nr2. Mannen må også ha god økonomi. I Tunisia er flergifte forbudt. Dette gjelder også i andre muslimske land. Et fellestrekk ved land som tillater polygami, er krav til god økonomi og samtykke fra konen(e).

De forskjellige rettsskolene varierer i sitt syn på brudens adgang til selv å innga ekteskapskontrakten. Hanafi-skolen gir bruden rett selv å inngå i ekteskap. De andre rettsskolene (Hanbali, Maliki og shafi) forutsetter at kontrakten må inngås via brudens verge. Avtalen skjer i vitners nærvære. Må være frivillig aksept. Likevel har eksteskapskontrakten innen fiqh elementer av tvang til tross for krav om tilby aksept. I følge ”klassisk” shariarett er minstealder 9 for jenter, 12 for gutter, men vi ser at i de fleste muslimske land er det 18 år. Det er i likhet med vestlige land forbudt å inngå ekteskap med tante, niese osv. Det er ikke ”forbudt” å inngå fra mannens side, et ekteskap med jøder eller kristne. Registrering av ekteskap i juridisk forstand, er ikke nødvendig, men de fleste muslimske land opprettholder likevel slike register. Ved å ikke registrere ekteskap, risikerer men bøter eller fengselsstraff.

Mannen kan straffe kvinnen i følge sharia-rett. Men dette baseres for det meste på tradisjoner. Det kan virke som om mannen bare kan skille seg fra sin kone. Men Koranen går ikke inn på ulike forhold. Muhammed fordømmer skilsmisse. (enkelte steder i Egypt ser vi skilsmisse på 95 %).Ved klassisk islamsk rett oppløses et ekteskap slik: Ektefelle dør, Handling fra ektefelle eller Rettslig fremgang. Når det kommer til mindreårige barn har kvinner større rettigheter på dem enn mannen. Adopsjon finnes ikke i forhold til Sharia. Tyrkia er unntaket, der gjøres adopsjoner på ”vestlig vis”.

Islamsk strafferett finner vi i Hodods fem punkter og i klasisk fiqh. Det ses at ”Tyven, mann som kvinne, hugg av deres hender, som en gjengjeldelse de har fortjent, og som en preventiv straff fra Gud.” Det er dessuten ikke fastsatt noen nedre grense for tyveri, men faktorer som nød og sult er beregnet. Tyveri av ferskvarer (frukt, fisk osv) er ikke så alvorlig, fordi de er lett bedervelige. Selvforsvar er greit. Man kan spise svinekjøtt og drikke alkohol, dersom du ikke har tilgang på annen mat (for eksempel ved krig eller ørken). Det må også eksistere en eiendomsrett for at man skal straffes. Det er ikke like straffbart om man stjeler fra familie. Et kjennetegn ved den klassiske islamske retten er dens fragmentariske, kasuistiske karakter. Retten i koranen, sunna og ijmâ er en ad hoc type juss knyttet til konkrete saker og enkeltstående rettstilfelle. Det er utviklet få ferdige rettsteorier. Bevis er viktig i skyldspørsmål. Bevisbyrden ligger hos saksøker.

Det finnes sterkere statskontroll og stor variasjon over lovgivningen og rettanveldelen i følge islamsk rett. Sharia eksisterer ved siden av andre normsystemer som kan være like eller mer bindende.

Advertisements