Tags

, , , , , ,


изтеглен файл (6)

Rettens ikke-tilsiktede virkninger er virkninger som ikke er planlagt. Samfunnsforskere har spurt om det ikke kan være så at (fengsels) straffen til og med har ikke-tilsiktede virkninger som bidrar til at den består. Fordi vi her spesielt snakker om virkninger som bidrar til at (fengsels)straffen består, bruker samfunnsforskerne ofte betegnelsen ”funksjoner” om disse virkningene. De virker tilbake, gjør en feed-back loop til det fenomen som skapte virkningen, og gjør at det fenomenet bibeholdes og fortsetter å eksistere. Samlet snakker dermed samfunnsforskerne om straffens, eventuelt fengselsstraffens, latente sosiale funksjoner. I den omfattende litteraturen om tenkemåten behandles mange andre begreper, for eksempel ”latent dysfunksjon”, dvs. funksjoner som river opp og ødelegger det fenomen som hadde virkningen snarere enn å bibeholde det.

Sosialantropologene fant at i en indianerstamme (Hopi) i USA danset indianerne en ”regndans” for å skape regn i tørkeperioder (de drev jordbruk). De så at regn kom ikke som følge av dansen. Den tilsiktede virkning kom altså ikke. Likevel fortsatte de å danse til tørken var over, og de gjorde det stadig igjen. Hvorfor stoppet de ikke like godt dansen? Fordi regndansen hadde den ikke-tilsiktede ikke oppfatteede virkning at det ”smurte det sosiale maskineriet”, dvs. skapte sosialt samhold i stammen, i en periode der tørke lett kunne ha skapt konkurranse og konflikt. De fortsetter å gjøre denne aktiviteten selv om den ikke bringer rein, men den gir solidaritet.

Straffen har en individualpreventiv og en allmennpreventiv funksjoner. Vi går pa sporsmalet om fengselsstraffens individualpreventive effekt. Når det gjelder allmennprevensjonen, er feltet mindre tilgjengelig for forskning, også om vi bare ser pa fengselsstraffens virkninger. Den allmennpreventive virkning av fengselsstraffen har sine meget klare begrensninger.

For det forste er det godt grunnlag i undersøkelser for å si at etter dramatiske skjerpelser har kriminaliteten på det aktuelle området en viss tendens til å synke i forste runde, mens denne virkningen blir borte på litt lengre sikt. For det andre er daglige dom består i å avsi fingråderte avstraffelser (seks eller ni maneders fengsel? virkninger av disse fingraderinger er i hvert fall små, ikke minst fordi graderingene i sa liten grad blir kommunisert ut til den del av befolkningen som kan være aktuell som målgruppe. De aktuelle målgruppene er også ofte lite motivert til å følge de strafferettslige signalene. for eksempel for tunge narkotikabrukere, som ofte er i en menneskelig og økonomisk situasjon i narkotikabruk er ofte som gjør straffesignalene langt på vei irrelevante. Med dette som bakgrunn har samfunnsforskere fremhevet at straffen generelt, og fengselsstraffen spesielt, har andre, ikke-tilsiktede virkninger. 

Det kan være flere grunner til at fengselsstraffen beholdes. Dessuten har fengselsstraffen som nevnt også andre uttalte formal, for eksernpel det a bidra til en rettferdig gjengjeldelse og til å unngå uskadelig jo via lovbryteren.

Det er tre funksjoner fremheves: Hvorfor har vi da standhaftig beholdt fengselsstraffen? Grunnen kan naturligvis være at vi tror den virker individual- og / eller allmennpreventivt, selv om den ikke gjor det. For det første er det slik at samfunnet fortsatt som på 1600-tallet og senere «renses» for ouønskede» individer ved bruk av fengsel. En del av de sakalte «avvikerne» eller «brysomme» som van samfunn skaper, plasseres utenfor samfunnet, ute av «sirkulasjon». Fengselsstraffen har en renovasjonsfunksjon; man blir kvitt brysomme mennesker. Derfor beholder man fengslet selv om ikke det er formålet.

For det andre tas oppmerksomhet fra de aller største forbryterne (miljø, ressurser, helse, med mer), ved å sette små forbrytere i fengsel. Ved at de sma settes i fengsel, blir det gitt inntrykk av at det er deres handlinger som er farlige, mens de virkelig farlige handlingene begås av de store. Fengselsstraffen har med andre ord en avledningsfunksjon. Man avledes i tanken på andre og større farer truer i det moderne samfunn. Derfor beholder man fengslet selv om det ikke er formålet.

For det tredje gir myndighetene inntrykk av at de foretar seg noe med kriminalitetsproblemet når fengsel brukes. Myndighetene gir inntrykk av at noe håndfast gjøres med kriminalitetsproblemet, selv om det ikke hjelper så mye. Fengselsstraffen har med andre ord en handlingsfunksjon for myndighetene. Handlingsfunksjonen — må det imidlertid tilfoyes at vi vel star overfor en virkning i en av «mellomkategoriene.

Arbeidsrettens latente funksjoner Hushjelpene fikk støtte for sine interesser, mens husmødrene var beskyttet mot drastiske offer ved en ineffektiv håndhevingsmåte.

Integrerende funksjon. Parter i konflikt føres sammen mot forhandlinger og samarbeid. Det skapes et bånd. Skaper sosialklima. Kompromis. Det er særlig anvendelse av bestemmelser om samarbeid om vernesporsmal og verneutvalg som droftes. Særlig viktig er det at de interesser som sto bak arbeidervernlovens utforming gjorde denne ‘Oven til en ganske utpreget «samarbeidslov. Nar den underordnede gruppen her fangene står uten reell makt, hevder altså denne fremstillingen at gruppen lett vil bli «oppslukt» samarbeidet».

Den någjeldende arbeidsmiljoloven er også en utpreget «samarbeids- slik at en godt kan tenke seg samme virkning dersom den nagjeldende lovens bestemmelser om verneombud og arbeidsmiljoutvalg fikk anvendelse for fanger. Loven representerer tydeligvis et kompromiss hvor hushjelpene har fatt sine materielle rettigheter, mens husmodrene er beskyttet mot drastiske offer ved en ineffektiv handhevingsmåte. De politiske representanter for partene har begge på en måte funnet en symbolsk tilfredsstillelse i lovens utforming.

Hushjelpsloven viste seg å være konfliktløsende. Hushjelperne fikk støtte for sine interesser. Arbeidskjøperne fikk på sin side håndheving og krav. Selv om det var lite kjenskap til loven og bruk av loven var begrenset, var lovens eksistens en avgjørende faktor, det var en symbolfunksjon.

Lovgivningen har en tilslørende funksjon, dvs. en tendens til å tegne et bedre bilde av tingenes tilstand enn det er grunnlag for. Spesielt med arbeidsmiljøloven, som beskytter mot usaklig oppsigelse. Den ga beroligelse, når det ikke var grunnlag for dette. Poenget er at parter som står i konflikt i samfimnslivet, føres sammen til forhandlinger og samarbeid. Dermed skapes sosiale, politiske og økonomiske bånd mellom dem som gjør at konflikt forhindres.

Rettshjelpen har en tilslørende funksjon. For eks. heter jo rettshjelpsloven ”Lov om fri rettshjelp”, som gis assosiasjoner til fri rettshjelp for alle rettshjelp er fri, men rettshjelp er langt fra fri og tilgjengelig for alle. En får inntrykk av at mange eller de fleste som har behov for fri rettshjelp, og at loven i meget vesentlig grad, om ikke fullstendig, opphever forskjellen mellom fattig og rik når det gjelder adgang til rettshjelp.

For det forste er det satt inntekts- og formuesgrenser for rett til fri rettshjelp. For det andre er det bygd inn et system med egenandeler i ordningen. For det tredje er det gjort unntak for mange saksområder, bl.a. generelt saker mot offentlig forvaltning. Den som klarer å passere inntekts- og egen-andelshindrene, kan altså likevel stoppes av saksområdet. For det fierde er den reelle advokattilgangen i samfunnet fortsatt meget skjevt fordelt, på en slik mate at sterke og okonomiske velstaende interesser først og fremst nyter godt av den advokathjelp som eksisterer.

Advokatene fungerer som næringsdrivende og det er de okonomisk velstaende som ikke bare har nytte av advokattjenester, men som dessuten har betydelige ressurser til å betale for tjenestene. Dessuten mangler advokatene i det store og hele kunnskaper på rettsomrader som er viktige for ubemidlede klienter (sosialrett, trygderett, fengselsrett, for å nevne noen områder).

Advokatstanden er sterkt konsentrert i de store byene, særlig Oslo, og det er en ytterligere sterk konsentrasjon innenfor bestemte områder der betalingsdyktige og økonomisk interessante klienter befinner seg. Forretningsjussen dominerer. Det er særlig advokatene som arbeider i det private næringsliv, og advokatene som arbeider i advokatfirmaer, samt selvstendige advokater som arbeider alene, som har forretningsjuss representert på arbeidsplassen. Advokatene tiltrekkes stabile klienter. Rettshjelpen dekker i utgangspunktet alle nødvendige råd, veiledning, informasjon og hjelp fra advokat i forbindelse med et aktuelt problem, i og utenfor rettergang.

Rettshjelp har også en avledende funksjon – klagemål gjøres om til juridiske spørsmål, mens spørsmålene egentlig er politiske. Husleierne forhold til huseierne er et tenkelig eksempel. Men det motsatte kan også tenkes. Folks klager tas opp av rettslige organer, det mest effektive ville være å prøve seg gjennom det politiske organer (pressgrupper).

Det er ikke lett å skille mellom tilsiktede og ikke-tilsiktede virkninger. En annen mate å betrakte forholdet mellom disse virkninger er å se det som et forhold mellom idealer og realiteter. Idealet tilsier at de uttalt tilsiktede virkninger skal oppnås, mens realitetene ofte er at slike virkninger ikke fremmes, eller bare fremmes i begrenset grad, og at tiltak har andre virkninger enn de som var planlagt og ventet. I samband med institusjoner som fengsler, sykehus, skoler osv. drøftes ofte slik avvik mellom idealer og realiteter.

Ofte vises det til at retten mer generelt og samlende har en mer eller mindre sterkt legitimerende funksjon  retten skaper troverdighet i store eller mindre befolkningsgrupper for de ordninger samfunnet som er etablert. Fengslenes renovasjonsfunksjon er en måte å skape legitimitet eller troverdighet for statens og fengslets drift på. Staten klarer i denne forstand oppgaven å holde de «uønskede», eller i hvert fall noen av de «uønskede», ute av sirkulasjon, og gjør sitt til at fengslet består. Fengslets avledningsfunksjon er også en mate a skape slik legitimitet for det bestående på. Denne funksjonen fremmes nok særlig av medienes fokusering på kriminalitet. Fengslets handlingsfunksjon er klart legitimitetsskapende.

Men retten har også generelt en annen funksjon i samfunnet –  å gjøre samfunnet. Hvordan er samfunnet, med dets mange komplekse institusjoner og virkemater, mulig? Hvorfor faller det ikke fra hverandre i kaos? I så måte er bade privatrettslige og offentligrettslige regler viktige. Avtaleretten er grunnleggende. Offentligrettslige regler som regulerer skole, arbeidsliv og alderdom, har tilsvarende funksjon. Forutsigbarheten har sine viktige grenser som nar renten på boliglån stiger, når fall på boligmarkedet bringer låntakere i akutt gjeldskrise og når driftsinnskrenkninger og rasjonaliseringer fører til oppsigelser eller omplasseringer.

Advertisements